ET/V Nordic - Kosmologi

Steven M. Greer og Tore Alfstad gjør det klart i sine bøker at ET/V-fenomenene bare kan forstås i lys av et åndsvitenskapelig verdensbilde der bevisstheten utgjør tilværelsens primære dimensjon. Hovedstrukturen i dette verdensbildet finner vi igjen i alle de esoteriske og i alle Østens meditasjonsbaserte kosmologier. Siden 1980-tallet har den integrale kosmologen Ken Wilber vært den mest kjente og markante talsperson for et akademisk og nyansert åndsvitenskapelig verdensbilde der det beste fra vestens vitenskap og europeisk filosofi er integrert. Modellen nedenfor viser den enkleste form av ”væren-kjeden”, en grovinndeling av de forskjellige plan eller dimensjoner i Kosmos. Både Greer og Alfstad har funnet det mest praktisk å benytte teosofiens terminologi:

De tre øverste planene i væren-kjeden er representert i et hvert levende vesen, som permanente komponenter i vesenets evighetsstruktur. De tre nederste planene i væren-kjeden er bare representert i vesener som i sin evolusjon befinner seg på eller nære det fysiske plan. Det enkelte vesens dagsbevissthet, dagsbevisste omgivelser, transport- og kommunikasjonsmidler, har sitt tyngdepunkt et eller annet sted på væren-kjeden.

Alle planene har en materiell komponent, et kvantitativt form-aspekt, en ”fysikk”. Jo høyere opp på væren-kjeden et vesens dagsbevissthet og/eller teknologi befinner seg, dess mer kan vesenet overskride det fysiske planets naturlover og begrensninger, og dess mer okkult-guddommelig virker ens evner og teknologi for vesener som har sin forståelse forankret i et materialistisk verdensbilde.

To kvantefysiske eksperimenter, ledet av Alain Aspect (Paris 1982) og Nicolas Gisin (Geneve 1997), har bekreftet eksistensen av en dimensjon som overskrider tid og rom. Denne dimensjonen kaller kvantefysikerne for nonlokalitet, og mange newage’rne tror at denne dimensjonen er bevissthetens sfære. Greer betrakter vår konstruerte dualitet mellom tid/rom-planet og nonlokalitet som en overforenkling, for han betrakter nonlokalitet som et relativt begrep som kan inndeles i grader fra det fysiske planet (minimal nonlokalitet) til den universelle bevissthet (maksimal nonlokalitet).

For hvert plan oppover i væren-kjeden økes i betydelig grad den øvre fartsgrensen for transport og kommunikasjon. Mens den øvre fartsgrensen for transport og kommunikasjon på det fysiske planet er lysets hastighet (c), er ifølge Alfstad den øvre fartsgrensen på det eteriske planet kvadratet av lysets hastighet (c²). For hvert høyere plan øker den øvre fartsgrensen eksponentielt. Når man i en ETV beveger seg fra et plan til et annet, kaller Greer dette for et ”faseskift”. Det er ikke nødvendig å aksellerere opp til den øvre fartsgrensen i det plan man befinner seg i for å gjøre et faseskift til et høyere plan. ETV’en kan gjøre et ”kvantesprang” direkte fra det lavere planet til det høyere, hvilket fra det lavere plan vil forekomme som en overskridelse av dette planets naturlover og prinsippielle begrensninger.

For å visualisere væren-kjeden 3-dimensjonalt, kan man forestille seg Kosmos som en sol der lagene innover i solen tilsvarer planene oppover i væren-kjeden. Husk at hvert lag i seg selv er uendelig i omfang! Solens kjerne vil i denne analogien tilsvare den universelle bevissthet, der Guds og individenes bevisshetssenter er forent. Skapelsen fra Gud og individene manifesteres utover i lagene, eller nedover i væren-kjeden.

* * *

Arthur Koestler er bl.a. kjent for å ha lansert begrepene holon og holarki. Et hvert vesen er et holon: dvs. både en helhet (hol-) og en del av noe større (-on). Vi er alle holoner i et hierarki som fortsetter i det uendelige både oppover i makrokosmos og nedover i mikrokosmos (= holarki). Den åndsvitenskapelige kosmologi påpeker fraktalforholdet mellom Holos (Gud) og holonene (mikroindividene i Gud). Den fraktale trestrukturen nedenfor viser at holonene bare er mindre utgaver, men med akkurat samme struktur, som Holos.

Hvis du nå klarer å integrere de tre modellene, behersker du kosmologiens ABC.

Litteratur:

Rolf Kenneth: det materialistiske verdensbildets fødsel og sammenbrudd.

Introduksjon til den integrale kosmologen Ken Wilber.

Introduksjon til intuisjons-kosmologen Martinus.

Tore Alfstad har i sin bok En alternativ kosmologi (2000) særlig fokusert på lover og prinsipper ved de høyere planene, samt teknologi og modus operandi ved kommunikasjon og transport mellom forskjellige plan og dimensjoner.